Archive: feb 2019

Ukens Magnar – Camp Derute – Episode 3

by

Etter en drøy uke i Åres skoger vender Magnar snuta mot Tyin-Filefjell for noen etterlengtede dager med tak over hodet. Det er klart for Ukens Magnar – Camp DerUte.

Magnar Musum i “full send”

Tidlig på høsten 2018 inviterte vi i DerUte alle våre ambassadører og flere støttespillere til en langhelg på Tyin-Filefjell.  Helgen ble satt til slutten av januar 2019 og den ble den første av forhåpentligvis mange utgaver av Camp DerUte. Stikkord for den første utgaven var nettverksbygging, skiglede, mye moro, skredlære, “full send” og akkurat passe mengder med øl. Det var også tidvis innslag av hysterisk latter, god mat og pudderglis. Dersom dette er noe du syntes hørtes interessant ut, så er det bare å følge med fremover. Det er nemlig sendt anbefalinger opp i DerUtes topptunge styre om å utvide konseptet Camp DerUte til å også inkludere plasser til de av våre kunder som syntes dette hørtes spennende ut.

Ukens Magnar – Vinter´n DerUte – Episode 3/Camp DerUte from DerUte on Vimeo.

Men, nå tilbake til hovedpersonen og hans oppsummering av dagene på Tyin-Filefjell og CampDerUte:

Tyin-Filefjell er sted som Jarle fortalte meg om i fjor sommer. Jeg hadde absolutt ingen formening om hvor i Norge det lå, men etter litt studering på kartet fant jeg ut av det, plasser nåla midt mellom Oslo og Bergen, så finner man en mer ukjent destinasjons med endeløse skimuligheter.

Instruktør, guide, OL-deltaker og guru; Jarle Friis

Stort sett hele Vestlandet er noe uoppdaget for meg. Da Tyin er et slags midtpunkt mellom øst og vest, var det et passende sted å tilbringe litt tid mellom skibomslivet i Åre og min planlagte camp i Sogndal. I forkant var det meldt skareføre til Camp DerUte og vi var forberedt på Vågåføre. Heldigvis snudde værvarslet og det kom mye snø bare noen dager før avreise. Som nevnt kom jeg fra en drøy uke i Åre før Camp DerUte. Jeg rakk en rask tur innom morfar for å vaske klær og hjelpe til med noe forefallende arbeid før jeg hoppet på bussen videre til Tyinkrysset. En noe kronglete reisevei med kollektivt men, hadde intet annet valg da jeg ikke har bil (noe jeg forøvrig aldri har hatt).

Etter en lang reise med et pit stop hos morfar ankom bussen Tyinkrysset der jeg ble plukket opp av Jarle, som er en av gutta i DerUte. Etter noen få minutter ankom vi basen for Camp DerUte, rett ved Tyin-Filefjell skisenter. Finfin standard på leilighetene og vi fikk egne senger og tak over hodet, noe som er en stor oppgradering (#winning for en som er vant med hengekøye under et tarp).

Crew

Crewet som var samlet på Camp DerUte var Petter (@petterhorthe) , Hans Frederik (@hansbjarkoi), Pana (@panamogren), Kasper (@kasperhoglund), Even (@berntsenfjell-guide), Didrik (@didriras), Jarle (@jfriis12), Christer (friis85). De tre sistenevnte er grunderne bak derute.no.

En del av opplegget på Camp Derute var å dele erfaringer samt bygge nettverk oss i mellom. Jeg lærte mye spennende gjennom hele oppholdet, og spesielt kult å høre at Jarle har spilt to OL i Hockey.

Tyin-Filefjell

Dag 1

Etter velkomst, introduksjon og en del øl var det snart klart for dag en, hvor det i lang tid var meldt skareføre noe som gjorde at vi forberedte oss på Vågåføre. Heldigvis snudde været og det kom en bra med snø bare noen få dager før avreise. Dermed var det duket for løssnømuligheter med dertil fare for skred. Første dag begynte med tidlig frokost og turplanlegging. Målet for dagen var den nærliggende, men like fult spennende toppen Skørsnøset. Jarle og Even har begge god erfaring med guiding og skredlære, så det var disse som skulle lede vei til toppen. Temaet skred var gjennomgående under dagen og vi stoppet halvveis til toppen for å dykke dypere ned i temaet og for å grave en snøprofil. Vi studerte lagene i snøen og teste stabiliteten av disse. Etter en stund med fokus på skredlære vendte vi nesa mot toppen.

Studie av snøprofil på vei opp til topps

Vi tok en rask pause på toppen og så var vi klare for nedfarten. Den bød helt greie forhold, men da vi kom ned til tregrensa ble det særdeles god skogskjøring med fin snø. Vi dro lykkelig hjem til god mat og god drikke.

Dag 2

Etter en litt forblåst første dag var fokus for dag to jakte pudder i skogen og bygge hopp. Jarle fant skog med veldig fin snø, mens Petter passet utmerket som hoppsjef. Det ble en dag med mye bra kjøring og mange ville hopp. Det dropper nok et bildet eller to fra denne dagen.

Dag 3

Dag tre av Camp DerUte tilbrakte vi i og rundt skianlegget på Tyin-Filefjell. Målet var å finne bra snø og et par fine steder å bygge hopp. Etter et par dager på Deathwish fra Moment Skis, testet jeg denne dagen et par Meridians fra samme fabrikk. Morsom ski det også men, kommer nok til å huske å sjekke DIN-innstillingen på bindingene neste gang jeg låner ski…

Etter mye fin skogskjøring med bra pudder fant vi et passende sted med en brattlanding for et lite hopp. Ref. det jeg nevnte over med å sjekke DIN; Hoppet var bra, men skia ble liggende igjen på hoppkanten i midt forsøk på en supermann frontflip (se video) – full send og et skikkelig tryn! Petter og jeg fikk likevel satt noen helt ok trick på hoppet og etter mye morsom skikjøring og noen passe ville hopp var tiden inne for pizza og afterski. Ikke full afterskisesong på Tyin i januar, men gjengen klarte absolutt å lage god stemning allikevel.

Kvelden ble toppet med beer pong og en måneskinnstur i tolv-ett draget til toppen av skianlegget.

Drop in

Dag 4

Det er tid for hjemreise og for meg innebar det å sette ferden mot Sogndal der jeg har planlagt å tilbringe mesteparten av vinteren ute. Petter, Hans Frederik og jeg hadde en plan om å kjøre rett til Sogndal for å gå topptur. Men, da vi kom av gårde litt senere enn planlagt stoppet vi heller ved Nedre Smeddalsvatnet for å gå opp mot Salen. Det ble gravd snøprofil og kjørt på ski, og nok en gang huker vi av for en bra dag. Etter endt skitur fikk jeg sitte på med Petter til Sogndal. Han skulle videre til Ålesund der han har sin base. Hans Frederik skulle hjem for å forbedre seg på skiferie i Japan. For min del var det på tide å begynne bomselivet i Norges svar på Japan – Sogndal.

Følg med videre de neste ukene. Da skal vi følge med Magnar når han setter opp vinterens camp i Sogndal og starter klargjøringen av alle de dagligdagse rutinene; hvor skal det dusjes, hvor skal han vaske klær og hvordan forberedes maten?  Magnar har også snakket løst om et GoPro hjelmkamera, så vi krysser fingrene for at neste uke også byr på litt video fra skikjøring i Sogndal.

Sogndal next

 

Hansi sine topp fem tips til skiferie i Japan (Hakuba)

by

Hei! Mitt navn er Hans Frederik Bjarkøy og jeg er en av Derutes ambassadører. En av mine store lidenskaper er reise, og aller helst i kombinasjon med ski. Jeg har akkurat hatt en fabelaktig tur til Japan og den kan du lese mer om under her.

I jakten på fjørlett pudder og kanskje verdens beste skogskjøring er det mange ivrige skikjørere som søker lykken i Japan. Denne vinteren var det endelig min tur, og noe spontant endte jeg opp med å reise på min hittil kanskje mest spennende skitur sammen med en av mine beste venner.

Det finnes vel knapt et land i verden som fostrer så mye videoer og bilder av skulderdyp pudderkjøring som det Japan gjør. Det er nesten blitt en liten tradisjon at man i midten av januar begynner å bli forferdelig misunnelig på de som har tatt turen – og nok en gang treffer på fantastiske forhold.

Over noen øl i en campingvogn i alpene i starten av januar ble meg og min trofaste skikompis fra Tyskland enig om at det var på tide å finne ut hva som var greia med dette eventyrlandet. All skogskjøringen. All snøen. De endeløse ryggene med perfekt skikjøring – vi måtte bare finne ut av det.

Japan er et helt fantastisk land å reise til som skiturist. Det er enkelt og billig å komme seg rundt, det er billig å overleve der på et lavt budsjett om man ønsker det og skikjøringen er veldig tilgjengelig tett på Tokyo.

Som førstegangs Japanfarer presenterer jeg herved mine 5 beste tips for å få en ekstra kul ferie til Japan – et av de absolutt kuleste landene jeg har vært i.

1: Vær fleksibel

Husk at vi driver med en væravhengig utendørsaktivitet, dette gjelder også i Japan! De mest populære områdene å reise til ligger rundt Hakuba på hovedøya og noe spredt rundt Sapporo på øya Hokkaido i nord. Begge plasser er veldig lett å komme seg til fra Tokyo, og de kan ha en tendens til å bytte på det heftige snøfallet. Vær derfor fleksibel og se an reisemålet ditt så lenge som mulig. Yr, snow-forecast og lignende er fine plasser å følge med på for å se hvordan været ligger an.

Shinkansen tar seg fra Tokyo til Nagano før du aner ordet av det, og derifra er veien kort videre til Hakuba med buss.

For å komme seg til Sapporo er enkleste måten å ta fly fra Tokyo. Også på Hokkaido går kollektivavgangene hyppig og er rimelige.

2: Gjør som skipatruljen sier, i hvert fall når de ser på..

Japanerne er kanskje det vennligste folket jeg noen gang har møtt. De er veldig glad i turistene sine og du kommer til å merke fra første dag at du føler deg velkommen og ivaretatt uansett hvor du er. De deler gledelig tips om hvordan snøforholdene er, hvor man finner den beste snøen og hvor man bør være forsiktig.

 

Kjøring utenfor løypene er veldig regulert i Japan, og dette følges opp strengt av flere av skianleggene. Om du lurer på hvor det er lovlig og akseptabelt å kjøre er det enkleste å spørre skipatruljen eller andre lokale i anlegget. Du får mest sannsynlig et hyggelig svar, og kanskje du til og med blir guidet rundt til noen hemmelige plasser! Sniker du deg under gjerdet risikerer du å miste skipasset ditt om du blir oppdaget. Så kjør fort, eller ikke bli oppdaget!

3: Ikke legg igjen fellene hjemme

Selv om skikjøring i Japan ofte ender opp med å handle om heisbasert pudderkjøring, er det mye mer å hente her enn som så. Vi endte opp med å få et par kalde og klare dager etter noen dager med snøfall, og med stabile snøforhold lå det godt til rette for å tråkke litt. Ryggen bak toppstasjonen i Happo-one i Hakuba åpner opp et helt eventyrlig terreng som blir tilgjengelig på slike dager. Det er rett og slett helt endeløse muligheter her med store åpne boller og rygger. Men pass på! Mye av det ligger veldig eksponert til, så det må gjøres når forholdene tillater det. Søk gjerne hjelp hos en lokal guide om du selv føler deg usikker på terrenget.

Fra nord-siden i Happo-One kan du kjøre helt til bunnen og stake deg ut igjen langs elven som renner ut nord for Happo-One. Det er et godt stykke herifra tilbake til byen, så avtal med plassen du bor eller ha nummeret til en lokal taxi klar på telefonen.

4: Tur til Japan trenger ikke være dyrt

En av grunnene til at jeg selv nølte lenge med å reise til Japan er de voldsomme prisene jeg har hørt om. Jeg har aldri undersøkt skikkelig selv, men har hatt inntrykk av at det er en tur som nesten uansett kommer til å plage bankkontoen noe voldsomt. Dette er ikke tilfelle.

I Hakuba fins det mye rimelig overnatting som gjør turen mye mer overkommelig for en som reiser på budsjett. Disse plassene kalles for Ryokan og fungerer mer som et tradisjonelt gjestehus enn et hotell, og vil garantert gjøre Japanturen din til en enda festligere opplevelse. Forbered deg på dårlig engelsk, mye latter, gode samtaler på hovedsakelig kroppsspråk, god mat, egne slipperser for å gå på toalettet og toalettsete som snakker til deg. Mer Japansk blir det rett og slett ikke!

5: Ikke glem at du er i Japan på skitur

Ikke glem at du har vært modig nok til å pakke skibaggen din og ta den med deg til motsatt side av verden – en opplevelse mange du kjenner kanskje aldri kommer til å oppleve.

Livet som skibums i Japan er fantastisk; ski, onsen (se forklaring under), eat, sleep – repeat.

En av de beste tingene med å elske å stå på ski er at uansett hvor du reiser i verden treffer man folk med en felles lidenskap, og ingen har problem med å forstå hvorfor du bruker tiden og pengene dine på å jakte dyp snø hele vinteren. Man trenger ikke engang snakke samme språk for å forstå hverandre. På hotellet vårt bodde det en 72 år gammel mann fra Singapore bodde 4 uker i Hakuba hver eneste vinter for å stå på ski hver dag. Vi møtte han i skiboden hver ettermiddag, hvor kan vokset og tok vare på skiene sine. Ekte lidenskap!

Den japanske kulturen er full av opplevelser og overraskelser. Japansk onsen er kanskje den festligste av dem alle. Gjør deg klar for å kle deg i adams drakt og duppe nedi et gigantisk varmt bad sammen med de lokale japanerne. Det høres kanskje rart ut, og det er det! Men du vil føle deg som en ny person etterpå.

Utforsk den Japanske matkulturen for alt den er verdt. Spørsmål som «hva er dette?» blir nesten hverdagskost til minst et av måltidene du har i løpet av dagen.

Japan er et av de landene jeg har reist til hvor jeg har mest problem med å skulle beskrive i etterkant hva jeg har opplevd.

Mye av landet er så absurd og forskjellig fra vestlig kultur at det er vanskelig å ta innover seg. Samtidig som det er så moderne og tull av teknologi at din egen leilighet føles som en gapahuk når du kommer hjem igjen. Jeg har jo ikke en gang dosete som åpner seg selv.

Arigato gozaimasu!

 

Ukens Magnar – Åre Bumlife – Episode 2

by

Da er det klart for andre del av «Ukens Magnar.» Magnar forteller om hvor han tilbringer årets første uke ute. Det er et sted hvor han er godt kjent med livet som utesovende skibums, nemlig Åre i Sverige. Vi skal tilbake til 9. januar 2019, hvor Magnar drar oss gjennom «Åre Bumlife»

På plass i Åre

Da ble jeg endelig ferdig med jobb for en stund, og det er klart for å starte skisesongen.

Planen var å dra til Sogndal, men siden det har vært varmt og dårlig med snø drar jeg heller til Åre som er min «hjemmebane» for å bo ute og kjøre ski.

Jeg pakket med meg med meg det mest nødvendige utstyret for å bo ute, samt skiutstyr. Deretter hoppet jeg på bussen fra Kragerø til Trondheim, så tog fra Trondheim til Åre. Som dere skjønner må man også pakke forholdsvis lett når man kombinerer skibomslivet med kollektivtransport.

Som sagt er Åre hjemmebanen min når det kommer til det å bo ute. Jeg har campet ute der helt siden 2013, for å spare penger når jeg har dratt på tur alene for å kjøre ski. Etter mange turer til Åre har jeg funnet en perfekt «ski -inn & ski -out-camp» som ligger to steinkast fra heisen og ikke minst afterski ‘en på Timmerstugan.

Hovedelementene i campen min i år er et Dawn Tarp fra Heimplanet som «tak», Sea to Summit hengekøye med et isolert liggeunderlag som seng.  En Biloite Campstove med diverse tilbehør er kjøkkenet mitt og soveposen jeg bruker er faktisk en m/94 fra militæret.

Camp Åre

Bod har jeg ikke, så ski og utstyr er lagret bak en «wall ride» fra «bike parken» i Åre. Dersom været blir skikkelig dårlig er dette også et bra sted å søke litt le.

En “normal dag” i Åre ser slik ut

Jeg står opp, bytter til skiklær og pakker utstyr for dagen. Så er det bare å komme seg raskest mulig ned til varmestua ved Gondolen for toalettbesøk, frokost og en «dose gratis internett».

Deretter fortsetter turen til bakken for å kjøre ski. Hvis det har det snødd, kjører jeg vm6 til det ikke finnes noe snø igjen. Hvis det ikke er noe særlig nysnø kjører jeg det som passer seg eller det som er avtalt med lokale venner.

Etter en bra dag i bakken drar jeg tilbake til vm6, hvor det er enkelt å fylle kveldene med alt fra afterski til bibliotekbesøk.

Noe av det beste med skibumslivet i Åre er dusjen som koster 5 kr. på togstasjonen. Den gjør virkelig livet enklere når man bor ute. Greit med en rask dusj før man skal ut å titte litt på det lokale nattelivet.

Når vi først er inne på festligheter, hender det ofte at det blir afterski. Det er mange alternativer i Åre; Hyddan, Timmerstugan, Fjellgården og Verandaen. Disse er stort sett åpent hver eneste dag, så det er mye å velge i.

De dagene jeg ikke er i festhumør er Biblioteket i Åre et godt alternativ. De har mye bra bøker om skikjøring, noe som gir ny inspirasjon etter en dag i bakken. Biblioteket har også et godt utvalg bøker om overlevelse og villmarksliv. Disse har hjulpet meg med å gjøre livet som utesovende skibums enklere. Etter biblioteket stenger (18.00) kan man sitte i stasjonsbygget å lese bøker på en benk til kl. 22.00 da hele bygget stenges. I kulda kan dette være et veldig ok alternativ til campen i skogen.

Lystig lesing i biblioteket i Åre

Det å få tørket sko og klær når man bor ute er ikke alltid så enkelt, men i Åre er det gode muligheter. Skistøvlene tar jeg med til baksiden på “Holiday club” hvor det en stor vifte/klimaanlegg som blåser ut varm luft. Vifta tørker alt av klær som man henger foran. Nesten som å ha et eget tørkeskap.

Støveltørking i Åre

Denne plassen fungerer også fint som for å tine frossen øl fra campen eller som kjøleskap når det er for kaldt til lagring av mat og drikke ute. Måltidene i Åre består stort sett av brødskiver med vanlig pålegg som er enkelt å trykke i seg. Finner også mye bra mat når jeg «dumpster diver». Stort sett plukker jeg med meg mat som er enkelt å tilberede på bålet; pølser, kjøtt, fisk og ved anledning en passende Fjordland-rett. I år har det åpnet seg noen nye muligheter med Biloite Camp Stove; «dumpster fajitas» på grillen er en ny vinner.

Mellom slagene er det alltid ting å fikse på campen. Organisere utstyr, samle ved fra skogen, henge opp utstyr som skal tørke ved bålet, juster på presenning/tarp, og måke snø. Så tro ikke for et sekund at bumselivet er et slaraffenliv.

Camp Åre

Etter et innblikk i skibumstilværelsen i Åre, kan vi nå ser frem til neste uke hvor vi gradvis vil flytte oss over til den Norske fjellheimen på Tyin-Filefjell. Der fikk Magnar noen etterlengtede netter inne. Vi gleder oss til å dele Magnars historier, bilder og film fra CampDerute.

CampDerute