Slik finner du riktig Sea to Summit sovepose

by
Kommentarer er skrudd av for Slik finner du riktig Sea to Summit sovepose

Det finnes en hel jungel av soveposer der ute, vi i Derute jobber hvert år for å gjøre det så enkelt som mulig for deg som kunde når du skal ta ditt valg. Sea to Summit sine soveposer dekker alle behov, les mer om hvilken pose som passer akkurat deg under.

I et telt? Under åpen himmel? Uansett bruk, en god (og ikke minst riktig) sovepose er med på å øke søvnkvaliteten når du er på tur.

Når man skal velge sovepose er det faktisk ganske mye man bør tenke på. Det første du bør se på er når på året du skal bruke soveposen. Vi i Derute mener at det egentlig ikke finnes en sovepose tilpasset de fire norske sesongene, så det første du bør se på er om soveposen skal brukes i de tre varmeste sesongene eller om du skal ha en sovepose til vinterbruk.

Det er også svært viktig å ta godt vare på soveposen når man først har kjøpt den, les våre tips til hvordan du best tar vare på den her.

Kvinne eller mann?

Det neste man bør se på er faktisk om man skal velge en sovepose for kvinne eller mann. Det er ganske stor forskjell på en kvinne- og en mannekropp, blant annet hvor man har behov for ekstra isolasjon, hvor mye isolasjon man trenger, kroppsform, høyde – ja, listen er lang. Man skal derfor ikke undervurdere viktigheten av å velge en sovepose tilpasset kjønn. Sea to Summit har virkelig løftet opp viktigheten av dette, og er etter vårt skjønn den soveposeprodusenten som har kommet lengst. For de av seriene deres det er relevant å skille på kjønn tilbyr de forskjellige poser til mann og dame.

Brendan i Sea to Summit snakker om viktigheten av en tilpasset sovepose.

Dun eller syntetisk?

Dernest bør du tenke på hva slags fyll posen skal inneholde. Skal du ha dun, syntetisk eller en miks? Og, hvorfor i all verden har det noe å si?

Dun er et naturmateriale med en utrolig god varme-til-vekt-ratio. Dette betyr at en sovepose med dunfyll kan gi deg mye varme og veie lite. Lurt å velge om man skal ha med soveposen på lengre vandringer på fjellet. Dun er også svært komprimerbart, og tar følgelig ganske liten plass i sekken. Sea to Summit sine modeller Spark og Flame er eksempler på slike svært lette, men allikevel varme soveposer. Flame veier faktisk kun 665 gram og holder deg god og varm ned til -4 grader (komforttemperatur).

Sea to Summit Spark og Flame

Syntetisk fyll har bedre egenskaper når det blir vått, og er som regel en del rimeligere i pris. En slik pose tar dog en del større plass, samt at den veier mer. En syntetisk pose har ofte mer fokus på komfort, Sea to Summit sin Basecamp er et eksempel på en slik sovepose. Ypperlig til bruk i telt om man ikke skal gå så langt, og ekstremt stor grad av komfort.

Til slutt har du det som muligens er den vanligste varianten; en miks av dun og syntetisk stoff. En kombinasjon av alternativene over gjør at du får en pose som ofte har en akseptabel vekt, størrelse og pris, men også har den vannavvisende effekten til en syntetisk pose.

Finn riktig temperatur

Videre er det viktig å finne en sovepose som er varm nok til de turene den skal brukes på. Sea to Summit følger den strenge, europeiske EN13537-normen for temperatursetting. Det er i hovedsak to ting man bør se på; komforttemperatur (comfort) og laveste grense (lower limit). Når en sovepose testes bruker testmannekengen et lag med klær, det er derfor viktig å påpeke at det temperaturene som er oppgitt i EN-normen gjelder sammen med et lag klær, samt at det er benyttet et normalt liggeunderlag.

For å øke bruksområdet til en sovepose, samt sørge for enklere vedlikehold kan det være verdt å vurdere et soveposelaken. En slik lakenpose kan du også bruke på mange av Turistforenings hytter, da mange av de er utstyrt med dyner.

Soveposer til telt, hengekøye/under åpen himmel eller vinter?

Hvilken komfort-temperatur du bør velge kommer naturlig nok veldig an på hva slags bruk soveposen er beregnet til, og ikke minst; når på året den skal brukes.

  • Telt. Det er viktig å tenke på at det selv midt på sommeren kan bli ned mot, og til og med under, 0 grader i fjellet. Vi anbefaler derfor en sovepose for tre sesonger til bruk i den norske fjellheimen. For å ikke ha en bod full av soveposer anbefaler vi i Derute at du ser på en pose med en komfort-temperatur mellom 0 og -10 grader. Da har du en sovepose du kan bruke vår, høst og vinter. I tillegg er det faktisk mulig å øke komfort-temperaturen ved å bruke et soveposelaken, med Sea to Summit Extreme kan man øke den med opp til 14 grader. Trek og Journey er eksempler på poser som kan passe godt til telturen.
  • Hengekøye/under åpen himmel. Her blir det litt kaldere enn inne i et telt, så dersom mange av turene dine vil være slik anbefaler vi at du velger en pose som har en litt høyere komfort-temperatur. Altitude og Ascent er eksempler på poser som vil fungere godt til dette.
  • Vinter. Her er det en sovepose vi en anbefaler; Sea to Summit Alpine 3. Dette er en pose vi har brukt mye selv, og er svært fornøyd med. Med en komfort-temperatur på -29 grader så er du rustet for de fleste forhold, være seg ekspedisjon eller vintertelting.

Oppsummert

Sea to Summit Spark og Flame er de soveposene vi anbefaler dersom du skal gå lengre turer i fjellet, være seg vår, sommer eller høst. Skal du derimot kun gå kortere turer, eller benytte deg av bilnær basecamp vil Sea to Summit Trek, Journey, Altitude og Ascent være gode valg.

Dersom ultimat komfort er målet, og du sjelden går lenger enn en kilometer eller tre før du slår opp camp kan vi trygt anbefale Sea to Summit sin Basecamp. Som navnet tilsier er dette også en særdeles god pose å benytte på nettopp det; Basecamp. God plass, masse fyll og holder deg varm helt ned til -4 grader. Denne kommer også i en dobbel versjon, veldig fint for par.

Det er mange ting som spiller inn, og det kan være vrient å ta et valg. Føler du deg fortsatt usikker? Kontakt oss gjerne på post @ derute.no, så skal vi prøve å gjøre det litt enklere for deg.

Som en takk til deg som leste hele artikkelen; bruk rabattkoden “seatosummit” så får du 20% rabatt på veil. pris på hele utvalget vårt fra Sea to Summit.

Sea to Summit Basecamp Double – en helt fantastisk sovepose for par <3

Slik tar du vare på soveposen din

by

Tar du godt vare på soveposen din kan du forlenge levetiden med mange år. Følger du disse enkle tipsene er du på god vei! Har du ikke kjøpt sovepose enda? Sjekk vår guide her.

Først og fremst er det viktig å tenke på pakking av soveposen. Når soveposen har vært i bruk er det viktig at du stapper (og ikke ruller) soveposen ned i kompresjonssekken. Dette gjelder både for poser med fyll av dun, syntetisk og miks. Tro det eller ei, stapping er faktisk mer skånsomt for materialene, og forhindrer at du ødelegger fyllet.

Etter du har vært på tur er det viktig å sørge for at posen både luftes og tørkes. Selv om den ikke har blitt våt i løpet at turen, er det viktig å huske på at vi mennesker svetter en hel god del når vi sover. Denne fuktigheten er det viktig at tørker helt ut for å unngå mugg. Det kan også være lurt å åpne soveposen helt opp og vrenge den.

Sea to Summit sine soveposer leveres med to trekk; et for kompresjon og et større for oppbevaring. Det er svært viktig å benytte sistnevnte til lagring i bod og lignende. Kompresjonstrekk skal kun brukes på tur.

Kan den vaskes?

Hvis soveposen blir skitten kan den faktisk miste noe av sin isolerende effekt. Dette gjelder spesielt soveposer med dun. For å hindre skitt er det lurt å ha på seg rene klær når man legger seg i soveposen, alternativt bruke et soveposelaken. Det er selvsagt ikke noe problem å vaske en sovepose, bare ikke gjør det for ofte. Følg vaskeanvisningen på soveposen og bruk egnet vaskemiddel, samt unngå skyllemiddel. Igjen er det viktig at soveposen er helt tørr før den legges til lagring. Har du tørketrommel er dette absolutt anbefalt (men bruk lav varme, maks 50 grader), spesielt for poser med dun. Bruk et par tennisballer sammen med soveposen, så blir den luftig og fin.

Da håper jeg du tar godt vare på soveposen din, skulle du ha noen spørsmål – ikke nøl med å ta kontakt!

Didrik Rasmussen – didrik@derute.no

Hvordan en vindsekk reddet dagen

by
Kommentarer er skrudd av for Hvordan en vindsekk reddet dagen
Av Hans Frederik Bjarkøy
Det er nå 5 år siden jeg gikk min første topptur. Siden 2014 har jeg årlig oppgradert litt av utstyret mitt. Bedre og lettere utstyr, og diverse annet som gjør både oppturen og nedturen til en bedre opplevelse.
Innholdet i sekken min har stort sett forblitt det samme; matpakke, drikke, førstehjelpsskrin, dunjakke/ekstra klær, tape og et multiverktøy. En ganske tom sekk med andre ord. Jeg har nok belaget meg altfor mye på at turfølget hadde kontroll på det som skulle gjøres, og at dersom uhellet var ute skulle vi som gruppe klare å håndtere situasjonen. Jeg tror nok mange er skyldig i akkurat dette.
På min siste tur til Lyngsalpene kom vi over en situasjon som fort kunne blitt litt ubehagelig om jeg ikke hadde oppgradert innholdet i sekken litt. Under et toppturkurs i regi av Derute.no noen uker før avreise ble det lagt en vindsekk på bordet. Jarle (kursleder) mente vindsekken burde være på minimumslisten over ting som alltid er med på tur. En slik har jeg aldri hatt, og har egentlig ikke helt forstått hvorfor jeg burde ha en heller – før forrige fredag.
På vei opp mot dagens mål, Storhaugen (1142m), slo være totalt om og vinden blåste dobbelt av det som var meldt. På rundt 800m ble vi nødt til å grave oss ned i snøen i et forsøk på å få på oss mer klær og lage en plan for hvordan vi skulle komme oss ned igjen. Ved hjelp av min 1-manns vindsekk fra Pieps gikk situasjonen fra å være ganske så ubehagelig til å bli ganske så komfortabel. Vindsekken ga meg akkurat plass til å få på meg mer ull og dunjakke på innsiden av skalljakken, samt spise og få oversikt over situasjonen. Og, ikke minst – vi skapte oss nok margin til å kunne vente ut været, som til slutt roet seg en smule, i god Lyngen-stil. Formen var til og med såpass bra at vi var klar for en tur til når vi kom ned igjen, da stormen hadde lagt igjen mye god snø i skogen. Hadde det ikke vært for vindsekken hadde jeg nok vært mye mer klar for å komme meg hjem enn å stå mer på ski. En enkel, lett og rimelig investering som kan redde dagen på fjellet!

La oss ikke kalle en spade for en spade!

by

For mange er tankesettet nå snudd fra vinter til vår, men for de av oss som er ivrige frikjørere og toppturentusiaster har sesongen så vidt begynt. Med topptursesongen følger det mange fine turer i fjellet, hvor spaden er, og bør være ,en fast følgesvenn. Enten du skal grave sittebenk, bygge hopp eller lage snøprofil har du brukt for en god spade. Samtidig skal må vi også være forberedt på det mange frykter mest – snøskred. Spaden er da verktøyet som skal hjelpe deg å redde kompisen din eller hjelpe kompisen din å redde deg.

Har du sett hva slags spade turkompisen din har i sekken? Ja, det finnes faktisk spader med spadeblad av plast. Dette egner seg muligens fint til å lage et hopp til barna ved hytta eller grave sittebenk på langrennsturen. Men, der slutter også nytten. I en snøskredsituasjon vil du være trygg på at både du og alle i turfølget ditt har det beste verktøyet for å redde liv. Det fine med en kvalitetsspade er at den også egner seg like bra til alle andre turformål. Du trenger bare en spade – så lenge det er en av riktig og god kvalitet.

I Derute inngår vi ikke kompromisser på dette området. Derfor vi fører vi kun spader fra de fremste ekspertene på skredsikkerhet.

To av våre anbefalinger denne sesongen er Mammut Alugator Guide og Mammut Alugator Ride 2.0

Begge disse spadene har spadeblader i anodisert aluminium. De skal begge tåle de påkjenninger det er å grave mye og lenge i hardpakket snø og is. De har også ergonomisk grep/håndtak for å gjøre gravingen enklest mulig. Spadebladene er også velegnet for å lage snøprofiler og som snøanker. Begge spadene har selvsagt ovale teleskopskafter og er konstruert slik at de er enkle å sette sammen – med eller uten hansker eller votter. Det er riktig nok tre områder hvor disse skadene skiller seg fra hverandre:

Håndtak: Mammut Ride 2.0 har et mindre T-håndtak, Mammut Guide har et D-håndtak. Det er litt smak og behag her, men generelt får man litt bedre grep med et D-håndtak. T-håndtaket fungerer dog tilfredsstillende og sparer vekt og plass.

Krafse: Begge spader kan selvsagt krafses med og egner seg godt for å spa unna snø. Guide har likevel et ekstra fortrinn her. Spadebladet kan nemlig festes i 90 graders vinkel til skaftet, slik at den blir ennå enklere å krafse med. Spesielt nyttig i et skredscenario hvor det er flere som graver og den som står nederst har ansvar for å krafse bort snøen raskest mulig.

Lengde: Både Guide og Ride 2.0 har tilfredsstillende lengder. Guide har riktig nok litt ekstra lengde med sine 90 cm over Ride 2.0 sine 84. Litt ekstra gravekraft mot noe høyere vekt.

Uansett hvilken av disse spadene du velger kan du være trygg på at du har et verktøy av høyeste kvalitet, enten det er for graving av hopp, sittebenk eller til kameratredning.

 

Vi benytter også anledningen til å anbefale et av våre skredkurs. Vi arrangerer alt fra rene teorikurs i Oslo til 2,5 dagers kurs i fjellet. På forespørsel arrangerer vi også spesialtilpassede kurs for grupper eller bedrifter. Du finner mer informasjon om våre kurs her. Ved forespørsel spesialtilpassede kurs er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på post @ derute.no.

Vi sees, der ute!

PS! Husk å sjekke spadene til turfølget ditt før neste tur så du er sikker på at du ikke har en turkompis med plastspade 😉

 

 

 

 

Ukens Magnar – Basecamp Sogndal – Episode 4

by

Da vi avsluttet forrige episode av Ukens Magnar ble han sluppet av i Sogndal. Dette, etter noen innholdsrike dager på Tyin/Filefjell, under Camp DerUte. Under følger både vlog og blog fra Magnars første uke i Sogndal.

Sogndal er, som nevnt tidligere, Magnars hovedbase for vinteren der ute.

Vi spurte Magnar «hvorfor Sogndal?: «Hovedårsaken bak valget er at jeg har blitt kjent med folk i Sogndal som kjører kjempebra på ski (Kollektivet på Kvåle)».

Selv om Magnar med det understreker at det er skikjøringen som er hovedmotivasjonen til livet som utesovende skiboms, er vi i DerUte sikre på at det har «gått en faen» i Magnar, og at dette går like mye på å bevise for seg selv og andre besparelsene og hvor befriende livet kan være uten økonomiske ankre.

Magnar forteller at han har kjøpt sesongkort til Sogndal Skisenter Hodlekve, et sted som har veldig mye kul kjøring i anlegg og mye bra turmuligheter mot Blåfjell. Superstoka som bare Magnar kan være, sier han at han nylig har blitt introdusert til «gønnerun-kjøring», som tydeligvis er noe av det morsomste man gjøre på ski: «Du kjører bare så fort som mulig ned og hopper på alt som kan hoppes på i terrenget».

 

Magnar har tilbrakt en del tid i Sogndals utmark tidligere, og basert på tidligere erfaring valgte han ved ankomst å dra opp til Stedjeåsen for første natt ute. Dette på et Sea to Summit liggeunderlaget med sitt Heimplanet tarp som tak over hodet – luksus….!

Magnar forteller at det første han ser etter når han skal campe ute er et sted som er godt skjult. Det beste er store grantrær som gir mye dekke. Som dere har skjønt er Magnar relativt bevisst på det økonomiske. Et av hans viktigste parametere for valg av lokasjon er derfor er at den er så skjult som mulig, for å hindre tyveri av alt utstyret som campen består av og som lagres der. Derfor må vi understreke at basecampen nå er flyttet til en hemmeligstemplet lokasjon i Sogndal.

Etter å ha slått opp camp var neste punkt på Magnars liste å finne en plass han kunne dusje, fylle vann og få fri WiFi: «Etter litt søking på biblioteket fant jeg ut at «Fitness & Fight Club» hadde billig månedskostnad og ingen bindingstid. Det ble derfor mitt aller første gymmedlemskap, selv om motivasjonen var dusj og ikke nødvendigvis frivekter….»

Videre forteller Magnar at han skal bruke vinteren på å skrive bacheloroppgave i økonomi og derfor trenger et sted med strøm og Wifi: «Bibliotek er et bra sted for slikt og er et prakteksempel på hvordan skatter og avgifter gir oss fantastiske kollektive goder i samfunnet.»

Da alle basisbehov var dekket, flyttet Magnar campen sin til en «undislcosed location». Campen ble da også oppgradert fra å være et liggeunderlag under et tarp, til et liggeunderlag i en hengekøye under et tarp. Vi snakker nå luksus extended. Døde trær som tørker på rot blir lokalisert og gir Magnar viktig fyrved slik at han får tent opp Biolite CampStove 2 – både for varme, lading av mobil og matlaging. Den nye campen er også en «prime location» i form av «ski in – ski out.»

Biolite Campstove funker til mye!

Før vi går videre er det viktig for oss å understreke at Magnar er en av de mest oppegående personene vi har møtt. Han har bare et ekstremt ukonvensjonelt syn på en del av tingene vi tar for gitt i vår komfortable hverdag. Hans syn på både økonomi og hva som trengs for å ha det bra, er noe alle kan ta lærdom av. Vi har vel alle hørt diverse sitater som for eksempel at «tingene våre eier oss.» Det er nok mye sannhet i dette, og det blir spesielt synlig når Magnar forteller sine historier og forklarer valgene han har tatt. Magnar er på mange måter et levende bevis på at ekte lykke kommer enklere til den som eier mindre og lever mer. Kanskje noe å tenke på der du sitter på kontoret mens du leser dette og drømmer deg ut i pudderet…

Ingen ting smaker bedre enn gratis mat!

Men, nå videre til Magnars dager ute i Sogndal, der han forklarer at økonomien i det å bo ute ligger minst like mye i besparelsene «dumpster diving» gir på matbudsjettet, som den er i besparelsen på boutgifter. Magnar har lang erfaring med nettopp dette. Historier om endeløse esker med melkesjokolade, har gjort at vi har blitt fristet av tanken. Magnar baserer stort sett hele kostholdet sitt på dumpser diving. Han vet alt om når og hvor han bør dra. Hvilke matvarer som er like gode etter holdbarhetsdatoen er utløpt og hvilke varer man helst bør la ligge. Etter noen dager i Sogndal hadde Magnar følgende oppdatering: «dessverre er mulighetene i Sogndal redusert etter at de fleste butikkene har låst søppelbøttene sine. Men, etter litt leting fant han lykken; to fulle søppelsekker med pepperkaker!

I tillegg til pepperkakegevinsten på matfronten sier Magnar at de første dagene i Sogndal har bydd på rekordmange høydemeter på en tur: «Trygg Lindkjølen og Njål Sund tok meg under sine vinger og ga meg tips for å bli bedre til fjells. Ble super nedkjøring ned bratt terreng.»

Lange toppturer og hard skikjøring fører selvsagt til en del svette klær: «etter en uke i Sogndal måtte jeg vaske klærne mine i elva for å ikke lukte som en boms. Vasket de først i en nettingpose, så puttet jeg de i en plastpose med såpe og vann, for deretter å skylle vekk såpen gjennom nettet igjen. Klærne ble frysetørket før jeg «bokset» tøyet fritt for fryst vann.» Vi sier ikke mer….

Dagens klesvask

I neste episode tar Magnar turen tilbake til kjente trakter i Åre for noen dagers opphold under Alpin VM. Det blir også fortellinger fra Rakkar Open og bumselivet i Sogndal.

Inntil da, vi sees der ute!

Topptur- og frikjøringsmekka på Tyin/Filefjell.

by

Mekka er den norske stavemåten for å beskrive Islams hellige by. Byens status som den viktigste byen i Islam har gjort at navnet Mekka blir brukt for å beskrive steder av stor betydning, uavhengig av emneområder. Vi våger å påstå at Tyin/Filefjell er et sant mekka for toppturer og frikjøring.

Foto: Per Nilsen

For dere som ikke helt vet hverken hva Tyin/Filefjell er eller hvor det ligger, så er det bare å finne frem kartet, sikte sånn ca mitt mellom Oslo og Bergen, langs E16 og der, midt i smørøyet ligger Tyinkrysset. Fem minutter videre på veien mot Lærdal finner du Tyin/Filefjell Skisenter. Ikke av de største skisentre du har sett men, liker du å teste ferdighetene dine utenfor preparerte traseer så finnes det muligheter over alt her og det med alle vanskelighetsgrader. Men husk, all ferdsel utenfor merkede traseer er på eget ansvar og ikke glem sikkerhetsutstyr i form av sender/mottaker, spade og søkestang.

Jarle Friis på Moment Meridian

Mange muligheter

Er du på Tyin/Filefjell og har utstyr for topptur, som for eksempel randonee, telemark eller splitboard er det uante muligheter.  Dette enten med utgangspunkt fra skisenteret eller maksimalt ti til femten minutter med bil på E16 i retning Lærdal, i motsatt retning mot Vang eller Fv 53 over Tyin mot Øvre Årdal. Mot Vang finner du fantastisk områder for skogskjøring i østlige himmelretning, som nesten alltid byr på fin løssnø, skjermet av vind fra vest og nordvest.

Er du fascinert av å kjøre renner så finner du, langs Vangsmjøsa, noen meget potente eksemplarer av disse med start for oppstigning rett ved bilveien.  Fra skisenteret er Finndalshorn et bra mål med en halvtimes gange fra toppen av Tørrisheisen. Her finner du fin kjøring over tregrensa og du ender opp med et kanonbra skogsområde ned mot E16. Gidder du ikke gå tilbake igjen er det greit å ha plassert en bil der eller bli hentet.

Petter Hørthe i godt driv

En klassiker i nærheten av skisenteret er Skørsnøset og som vi sier her oppe – Skørsnøset blir aldri feil…!  Er det vær og føre for det så tar du bilen og kjører opp ved Tyinvannet. På venstre side av veien mot Øvre Årdal finner du fantastiske nedkjøringer for de fleste ferdighetsnivåer. Klippedropp og backflips for de som “sender’n” og fine, lange cruiselinjer for alle med en viss erfaring av kjøring utenfor preparerte traseer. Parker bilen langs veien, på med skiene og oppstigningen kan starte umiddelbart!

Men, vær obs på skredtårnene som er plassert ut langs hele veien her. I alt tretten i tallet og du finner de fra rett etter Tyinkrysset og langs første del av Tyinvannet på Fv53. Når det bygger seg opp en kritisk masse med snø vil autorisert personell, ved hjelp av et radiosignal fra veien, utløse en sprengladning fra et magasin i tårnet. Da skjønner du også at om du er i nærheten av disse så befinner du deg også i utsatt skredterreng. Men, det er fullt mulig å foreta trygge veivalg langs hele strekningen, både for fantastiske linjer ned og ikke minst oppleve en  slående utsikt mot de høyeste toppene i Jotunheimen. Her kan du se Hurrungane med Store Skagadølstinden ruvende i midten, flankert av Dyrhaugstinden, Ringstindene og Store Austanbotntind.

Har du hele dagen på deg booker du en tur med beltebilene der Tyinvannet starter og inn til Eidsbugarden og Fondsbu. Der ligger Jotunheimens kremtopper på rekke og rad, med det opplagte mål for store opplevelser. Beltebilene er av typen Bombardier og bare kjøreturen er en opplevelse i seg selv.

Ønsker du en salig blanding av høyfjell og skogskjøring kjører du en liten tur med bilen langs E16 mot Lærdal. Her finner du fine topper som Skjeltrene, Frostdalsnosi, Slutenosi og Salen. Ved sistnevnte kan du få en fin rundtur med tre til fire nedfarter.

Har du base i nærheten av Tyinkrysset er fellesnevneren for alle turer kortreist! Alle er ekstremt lett tilgjengelighet og du har alltid muligheten til å velge bort skredterreng om nødvending.  Trenger du lokaltips så ta kontakt med oss i Derute.no eller Tyin Aktiv. Vi har vært overalt i området og har også noen hemmeligheter vi deler i enkelte tilfeller…

Uranostinden

Nødvendig utstyr og kunnskap

Et annet moment er at du ikke nødvendigvis trenger det aller letteste av randoutstyr for å ta alle turene som her er nevnt. Ski med fokus på nedfarten er det som gjelder, bortsett da fra enkelte topper i Jotunheimen med Eidsbugarden som utgangspunkt.

Husk at dette er høyfjellet og det er viktig at du kler deg deretter. I tillegg sørge for å ha med alt nødvendig utstyr for lange dager i fjellet. Sender/mottaker, spade og søkestang er et must, i tillegg en god sekk med plass til ekstra klær, mat og drikke. Førstehjelpsutstyr og bivuakk/vindsekk er en selvfølge her oppe.

Er du i tvil om hva som er skredterreng eller om du vil lære mer om trygge veivalg, skredvarselet, den menneskelige faktor og turplanlegging anbefaler vi sterkt et skred- eller toppturkurs. Både Tyin Aktiv og Derute.no har nødvendig kompetanse og lokalkunnskap.

For guidede turer, skred-/toppturkurs eller overnatting i leiligheter med ski in/ski out i Tyin/Filefjell Skisenter er du velkommen til å kontakte oss på post(@)derute.no.

Er du glad i frikjøring og toppturer, og fremdeles lurer på hvor din neste tur skal gå?  Hiv deg i bilen eller ta bussen til Tyin/Filefjell for fantastiske naturopplevelser.

Mammut Barryvox og Barryvox S skredsøker. Hvilken skredsøker skal jeg velge?

by

Både Mammut Barryvox og Barryvox S er ergonomisk designet og ligger bra i hånden. Du når alle funksjoner med bruk av kun en hånd og begge modeller er svært enkle i bruk. De har tre antenner og en rekkevidde på 70 meter. Begge modeller bruker 3 x AAA batterier. Begge modeller har lik bæresele som gjør at den sitter godt på kroppen, og er enkel og komme til. De har begge automatisk selvtest og gruppetest-funksjon.

 

Begge modeller har også en bevegelsessensor og en funksjon som slår søkeren fra søk til send hvis den er i ro i mer enn 4 minutter. Dette er for sikkerhet tilfeller du søker og det kommer et nytt skred.

Det er riktig nok et par vesentlige forskjeller på de to modellene. Mammut Barryvox bruker kun symboler, mens Barryvox S bruker tekst i tillegg. Den har både svensk og norsk tekst. Skjermen på S er også litt større og bedre og fungerer bedre dersom man har polarisert linse på brillene.

Som nevnt bruker begge modeller AAA-batterier, men S-modellen støtter også Litium-batterier. Litium-batterier er mer driftssikkert i minusgrader og lekker ikke batterisyre om de blir ødelagt. De har generelt også lengre levetid.

Mange vil nok si at S-modellen er for mer avanserte brukere. Det er på mange måter sant da den har flere funksjoner og noen av de er spesialtilpasset redningspersonell.  Vi vil allikevel påpeke at modellen også bør være førstevalget for en bruker som ikke er så avansert og som har mindre trening. Barryvox S har en “Smart Search”-funksjon som guider brukeren med dynamiske ikoner gjennom hele søkeprosessen, og bidrar til å gjøre søkeprosessen mye enklere og raskere fra start til slutt. Veldig fordelaktig for personer med mindre trening/i stressede situasjoner.

Ønsker du å lese litt mer om søkerne så har freeride.se skrevet et review her.

Vintertelting med The Cave fra Heimplanet

by

Forrige uke var vår ambassadør Kasper Høglund (@kasperhoglund) på telttur i nærheten av Gaustatoppen. Vi sendte med han nytt isolert liggunderlag fra Sea to Summit, hodelykt og teltlys fra Biolite og The Cave fra Heimplanet (black edition). Kasper har sin egen The Cave i Cairo Camo, men som fotograf skjønte vi han veldig gjerne ville ha noen bilder av det svarte teltet mot den hvite snøen – resultatet ble veldig bra! Med det sagt, så er egentlig the Cave et 3-sesongtelt. Men med den rette kunnskapen kan det fint brukes om vinteren. Les under hva Kasper har å si om bruk av The Cave på vinterstid.

Heimplanet x Uncrate The Cave

De siste ukene har The Cave blitt presset litt ut av 3-sesongs telt segmentet.

De fleste kan ikke rettferdiggjøre å kjøpe enda et telt for vintersesongen (4-sesongstelt) om man allerede har ett godt telt fra før. Fortvil ikke! For om du ikke skal krysse noen store vidder eller være ute i flere uker, så kan dette være en svært god løsning.

Det første store plusset med vintercamping er at det kan være en fin teltplass overalt der det er snø. Bare tramp ned en plass med truger, ski eller beina. Når teltet skal opp må man bruke snø-plugger eller grave «anker». Sistnevnte finnes gode videoer av på nett. Først her oppstår problemet som gjør at Cave ikke kan kalle vintertelt. Teltduken går nemlig ikke helt ned. What to do?

Vintertelt har vanligvis en skjørtekant ned mot bakken og flatt utover som graves ned i snøen. Dette kan også gjøres uten skjørtet, man trenger bare mer snø. Så bruk en spade og ikke vær redd for å grave ned kantene av teltet. La gjerne siden i le ha noe åpent for god lufting nedenfra og ut.

Heimplanet x Uncrate The Cave

Sammen med dette kreves en sovepose og liggeunderlag for temperaturen du skal sove i; her er det ingen juksemåter jeg vil anbefale. Selv må jeg si jeg var veldig fornøyd med Sea to Summit sitt isolerte liggeunderlag.

En annen fordel med Heimplanet sine telt om vinteren er at de enkelt kan settes opp uten å ta av seg hanskene. Dette kan være utfordrende med telt med tradisjonelle stenger, da stengene må settes sammen og festes til teltduken. Heimplanet sine telt er bare å rulle ut og pumpe opp.

Kasper Høglund

Vi anbefaler dere å følge Kasper på Instagram (@kasperhoglund) for fantastiske turbilder, tips/triks og inspirasjon til overkommelig friluftsliv.

Vi har kun et begrenset antall The Cave igjen på lager før ny forsyning kommer i april. Hvis du vil sikre det et av de til en veldig god deal nå før vi blir utsolgt kan du bruker rabattkode «thecave25» for 25% rabatt. Du finner teltet her.

Ukens Magnar – Camp Derute – Episode 3

by

Etter en drøy uke i Åres skoger vender Magnar snuta mot Tyin-Filefjell for noen etterlengtede dager med tak over hodet. Det er klart for Ukens Magnar – Camp DerUte.

Magnar Musum i “full send”

Tidlig på høsten 2018 inviterte vi i DerUte alle våre ambassadører og flere støttespillere til en langhelg på Tyin-Filefjell.  Helgen ble satt til slutten av januar 2019 og den ble den første av forhåpentligvis mange utgaver av Camp DerUte. Stikkord for den første utgaven var nettverksbygging, skiglede, mye moro, skredlære, “full send” og akkurat passe mengder med øl. Det var også tidvis innslag av hysterisk latter, god mat og pudderglis. Dersom dette er noe du syntes hørtes interessant ut, så er det bare å følge med fremover. Det er nemlig sendt anbefalinger opp i DerUtes topptunge styre om å utvide konseptet Camp DerUte til å også inkludere plasser til de av våre kunder som syntes dette hørtes spennende ut.

Ukens Magnar – Vinter´n DerUte – Episode 3/Camp DerUte from DerUte on Vimeo.

Men, nå tilbake til hovedpersonen og hans oppsummering av dagene på Tyin-Filefjell og CampDerUte:

Tyin-Filefjell er sted som Jarle fortalte meg om i fjor sommer. Jeg hadde absolutt ingen formening om hvor i Norge det lå, men etter litt studering på kartet fant jeg ut av det, plasser nåla midt mellom Oslo og Bergen, så finner man en mer ukjent destinasjons med endeløse skimuligheter.

Instruktør, guide, OL-deltaker og guru; Jarle Friis

Stort sett hele Vestlandet er noe uoppdaget for meg. Da Tyin er et slags midtpunkt mellom øst og vest, var det et passende sted å tilbringe litt tid mellom skibomslivet i Åre og min planlagte camp i Sogndal. I forkant var det meldt skareføre til Camp DerUte og vi var forberedt på Vågåføre. Heldigvis snudde værvarslet og det kom mye snø bare noen dager før avreise. Som nevnt kom jeg fra en drøy uke i Åre før Camp DerUte. Jeg rakk en rask tur innom morfar for å vaske klær og hjelpe til med noe forefallende arbeid før jeg hoppet på bussen videre til Tyinkrysset. En noe kronglete reisevei med kollektivt men, hadde intet annet valg da jeg ikke har bil (noe jeg forøvrig aldri har hatt).

Etter en lang reise med et pit stop hos morfar ankom bussen Tyinkrysset der jeg ble plukket opp av Jarle, som er en av gutta i DerUte. Etter noen få minutter ankom vi basen for Camp DerUte, rett ved Tyin-Filefjell skisenter. Finfin standard på leilighetene og vi fikk egne senger og tak over hodet, noe som er en stor oppgradering (#winning for en som er vant med hengekøye under et tarp).

Crew

Crewet som var samlet på Camp DerUte var Petter (@petterhorthe) , Hans Frederik (@hansbjarkoi), Pana (@panamogren), Kasper (@kasperhoglund), Even (@berntsenfjell-guide), Didrik (@didriras), Jarle (@jfriis12), Christer (friis85). De tre sistenevnte er grunderne bak derute.no.

En del av opplegget på Camp Derute var å dele erfaringer samt bygge nettverk oss i mellom. Jeg lærte mye spennende gjennom hele oppholdet, og spesielt kult å høre at Jarle har spilt to OL i Hockey.

Tyin-Filefjell

Dag 1

Etter velkomst, introduksjon og en del øl var det snart klart for dag en, hvor det i lang tid var meldt skareføre noe som gjorde at vi forberedte oss på Vågåføre. Heldigvis snudde været og det kom en bra med snø bare noen få dager før avreise. Dermed var det duket for løssnømuligheter med dertil fare for skred. Første dag begynte med tidlig frokost og turplanlegging. Målet for dagen var den nærliggende, men like fult spennende toppen Skørsnøset. Jarle og Even har begge god erfaring med guiding og skredlære, så det var disse som skulle lede vei til toppen. Temaet skred var gjennomgående under dagen og vi stoppet halvveis til toppen for å dykke dypere ned i temaet og for å grave en snøprofil. Vi studerte lagene i snøen og teste stabiliteten av disse. Etter en stund med fokus på skredlære vendte vi nesa mot toppen.

Studie av snøprofil på vei opp til topps

Vi tok en rask pause på toppen og så var vi klare for nedfarten. Den bød helt greie forhold, men da vi kom ned til tregrensa ble det særdeles god skogskjøring med fin snø. Vi dro lykkelig hjem til god mat og god drikke.

Dag 2

Etter en litt forblåst første dag var fokus for dag to jakte pudder i skogen og bygge hopp. Jarle fant skog med veldig fin snø, mens Petter passet utmerket som hoppsjef. Det ble en dag med mye bra kjøring og mange ville hopp. Det dropper nok et bildet eller to fra denne dagen.

Dag 3

Dag tre av Camp DerUte tilbrakte vi i og rundt skianlegget på Tyin-Filefjell. Målet var å finne bra snø og et par fine steder å bygge hopp. Etter et par dager på Deathwish fra Moment Skis, testet jeg denne dagen et par Meridians fra samme fabrikk. Morsom ski det også men, kommer nok til å huske å sjekke DIN-innstillingen på bindingene neste gang jeg låner ski…

Etter mye fin skogskjøring med bra pudder fant vi et passende sted med en brattlanding for et lite hopp. Ref. det jeg nevnte over med å sjekke DIN; Hoppet var bra, men skia ble liggende igjen på hoppkanten i midt forsøk på en supermann frontflip (se video) – full send og et skikkelig tryn! Petter og jeg fikk likevel satt noen helt ok trick på hoppet og etter mye morsom skikjøring og noen passe ville hopp var tiden inne for pizza og afterski. Ikke full afterskisesong på Tyin i januar, men gjengen klarte absolutt å lage god stemning allikevel.

Kvelden ble toppet med beer pong og en måneskinnstur i tolv-ett draget til toppen av skianlegget.

Drop in

Dag 4

Det er tid for hjemreise og for meg innebar det å sette ferden mot Sogndal der jeg har planlagt å tilbringe mesteparten av vinteren ute. Petter, Hans Frederik og jeg hadde en plan om å kjøre rett til Sogndal for å gå topptur. Men, da vi kom av gårde litt senere enn planlagt stoppet vi heller ved Nedre Smeddalsvatnet for å gå opp mot Salen. Det ble gravd snøprofil og kjørt på ski, og nok en gang huker vi av for en bra dag. Etter endt skitur fikk jeg sitte på med Petter til Sogndal. Han skulle videre til Ålesund der han har sin base. Hans Frederik skulle hjem for å forbedre seg på skiferie i Japan. For min del var det på tide å begynne bomselivet i Norges svar på Japan – Sogndal.

Følg med videre de neste ukene. Da skal vi følge med Magnar når han setter opp vinterens camp i Sogndal og starter klargjøringen av alle de dagligdagse rutinene; hvor skal det dusjes, hvor skal han vaske klær og hvordan forberedes maten?  Magnar har også snakket løst om et GoPro hjelmkamera, så vi krysser fingrene for at neste uke også byr på litt video fra skikjøring i Sogndal.

Sogndal next

 

Hansi sine topp fem tips til skiferie i Japan (Hakuba)

by

Hei! Mitt navn er Hans Frederik Bjarkøy og jeg er en av Derutes ambassadører. En av mine store lidenskaper er reise, og aller helst i kombinasjon med ski. Jeg har akkurat hatt en fabelaktig tur til Japan og den kan du lese mer om under her.

I jakten på fjørlett pudder og kanskje verdens beste skogskjøring er det mange ivrige skikjørere som søker lykken i Japan. Denne vinteren var det endelig min tur, og noe spontant endte jeg opp med å reise på min hittil kanskje mest spennende skitur sammen med en av mine beste venner.

Det finnes vel knapt et land i verden som fostrer så mye videoer og bilder av skulderdyp pudderkjøring som det Japan gjør. Det er nesten blitt en liten tradisjon at man i midten av januar begynner å bli forferdelig misunnelig på de som har tatt turen – og nok en gang treffer på fantastiske forhold.

Over noen øl i en campingvogn i alpene i starten av januar ble meg og min trofaste skikompis fra Tyskland enig om at det var på tide å finne ut hva som var greia med dette eventyrlandet. All skogskjøringen. All snøen. De endeløse ryggene med perfekt skikjøring – vi måtte bare finne ut av det.

Japan er et helt fantastisk land å reise til som skiturist. Det er enkelt og billig å komme seg rundt, det er billig å overleve der på et lavt budsjett om man ønsker det og skikjøringen er veldig tilgjengelig tett på Tokyo.

Som førstegangs Japanfarer presenterer jeg herved mine 5 beste tips for å få en ekstra kul ferie til Japan – et av de absolutt kuleste landene jeg har vært i.

1: Vær fleksibel

Husk at vi driver med en væravhengig utendørsaktivitet, dette gjelder også i Japan! De mest populære områdene å reise til ligger rundt Hakuba på hovedøya og noe spredt rundt Sapporo på øya Hokkaido i nord. Begge plasser er veldig lett å komme seg til fra Tokyo, og de kan ha en tendens til å bytte på det heftige snøfallet. Vær derfor fleksibel og se an reisemålet ditt så lenge som mulig. Yr, snow-forecast og lignende er fine plasser å følge med på for å se hvordan været ligger an.

Shinkansen tar seg fra Tokyo til Nagano før du aner ordet av det, og derifra er veien kort videre til Hakuba med buss.

For å komme seg til Sapporo er enkleste måten å ta fly fra Tokyo. Også på Hokkaido går kollektivavgangene hyppig og er rimelige.

2: Gjør som skipatruljen sier, i hvert fall når de ser på..

Japanerne er kanskje det vennligste folket jeg noen gang har møtt. De er veldig glad i turistene sine og du kommer til å merke fra første dag at du føler deg velkommen og ivaretatt uansett hvor du er. De deler gledelig tips om hvordan snøforholdene er, hvor man finner den beste snøen og hvor man bør være forsiktig.

 

Kjøring utenfor løypene er veldig regulert i Japan, og dette følges opp strengt av flere av skianleggene. Om du lurer på hvor det er lovlig og akseptabelt å kjøre er det enkleste å spørre skipatruljen eller andre lokale i anlegget. Du får mest sannsynlig et hyggelig svar, og kanskje du til og med blir guidet rundt til noen hemmelige plasser! Sniker du deg under gjerdet risikerer du å miste skipasset ditt om du blir oppdaget. Så kjør fort, eller ikke bli oppdaget!

3: Ikke legg igjen fellene hjemme

Selv om skikjøring i Japan ofte ender opp med å handle om heisbasert pudderkjøring, er det mye mer å hente her enn som så. Vi endte opp med å få et par kalde og klare dager etter noen dager med snøfall, og med stabile snøforhold lå det godt til rette for å tråkke litt. Ryggen bak toppstasjonen i Happo-one i Hakuba åpner opp et helt eventyrlig terreng som blir tilgjengelig på slike dager. Det er rett og slett helt endeløse muligheter her med store åpne boller og rygger. Men pass på! Mye av det ligger veldig eksponert til, så det må gjøres når forholdene tillater det. Søk gjerne hjelp hos en lokal guide om du selv føler deg usikker på terrenget.

Fra nord-siden i Happo-One kan du kjøre helt til bunnen og stake deg ut igjen langs elven som renner ut nord for Happo-One. Det er et godt stykke herifra tilbake til byen, så avtal med plassen du bor eller ha nummeret til en lokal taxi klar på telefonen.

4: Tur til Japan trenger ikke være dyrt

En av grunnene til at jeg selv nølte lenge med å reise til Japan er de voldsomme prisene jeg har hørt om. Jeg har aldri undersøkt skikkelig selv, men har hatt inntrykk av at det er en tur som nesten uansett kommer til å plage bankkontoen noe voldsomt. Dette er ikke tilfelle.

I Hakuba fins det mye rimelig overnatting som gjør turen mye mer overkommelig for en som reiser på budsjett. Disse plassene kalles for Ryokan og fungerer mer som et tradisjonelt gjestehus enn et hotell, og vil garantert gjøre Japanturen din til en enda festligere opplevelse. Forbered deg på dårlig engelsk, mye latter, gode samtaler på hovedsakelig kroppsspråk, god mat, egne slipperser for å gå på toalettet og toalettsete som snakker til deg. Mer Japansk blir det rett og slett ikke!

5: Ikke glem at du er i Japan på skitur

Ikke glem at du har vært modig nok til å pakke skibaggen din og ta den med deg til motsatt side av verden – en opplevelse mange du kjenner kanskje aldri kommer til å oppleve.

Livet som skibums i Japan er fantastisk; ski, onsen (se forklaring under), eat, sleep – repeat.

En av de beste tingene med å elske å stå på ski er at uansett hvor du reiser i verden treffer man folk med en felles lidenskap, og ingen har problem med å forstå hvorfor du bruker tiden og pengene dine på å jakte dyp snø hele vinteren. Man trenger ikke engang snakke samme språk for å forstå hverandre. På hotellet vårt bodde det en 72 år gammel mann fra Singapore bodde 4 uker i Hakuba hver eneste vinter for å stå på ski hver dag. Vi møtte han i skiboden hver ettermiddag, hvor kan vokset og tok vare på skiene sine. Ekte lidenskap!

Den japanske kulturen er full av opplevelser og overraskelser. Japansk onsen er kanskje den festligste av dem alle. Gjør deg klar for å kle deg i adams drakt og duppe nedi et gigantisk varmt bad sammen med de lokale japanerne. Det høres kanskje rart ut, og det er det! Men du vil føle deg som en ny person etterpå.

Utforsk den Japanske matkulturen for alt den er verdt. Spørsmål som «hva er dette?» blir nesten hverdagskost til minst et av måltidene du har i løpet av dagen.

Japan er et av de landene jeg har reist til hvor jeg har mest problem med å skulle beskrive i etterkant hva jeg har opplevd.

Mye av landet er så absurd og forskjellig fra vestlig kultur at det er vanskelig å ta innover seg. Samtidig som det er så moderne og tull av teknologi at din egen leilighet føles som en gapahuk når du kommer hjem igjen. Jeg har jo ikke en gang dosete som åpner seg selv.

Arigato gozaimasu!